Vi skal vinne valget!

I helga har AUF i Oppland valgkampsamling på Vinstra. Her samles vi for å mobilisere til valgkamp som skal resultere i valgseier for den rødgrønne regjeringen i september.

Vi kunne også starte dagen med en svært gledelig nyhet; Arbeiderpartiet ligger på 36,2 % i oppslutning og den samme målingen viser at Høyre stuper. Dette er en veldig god start på valgkampen og jeg ser veldig lyst på de neste månedene. Det er spesielt gledelig at Jens Stoltenberg er den suverent mest populære statsministerkandidaten. Siv Jensen og Erna Solberg kommer ikke i nærheten.

Finanskrisen herjer fortsatt med landets økonomi og arbeidsplassene rundt om i landet. Det er ingen tvil om at denne regjeringen er best egnet til å lose landet gjennom krisen. AP, SP og SV satser på en ekspansiv finanspolitikk gjennom budsjett og tiltakspakke. Dette skal øke aktiviteten i økonomien. På verdensbasis blir sterkere og bedre regulering av finansmarkedene viktig.

Og det føles jo som om alle verdens regjeringssjefer blir sosialdemokrater. De snakker alle om regulering av et marked som startet det hele. Sjelden har ordene "markedet er en god tjener, men en dårlig herre" stått i høysete hos både venstresida og høyresida. Ekspansiv finanspolitikk fra regjeringen vil forhåpentligvis resultere i at den verdensomspennende økningen i arbeidsledigheten vil stagnere. Arbeid til alle er jobb nr.1!

AUF i Oppland fortsetter nå på en god og inspirerende valgkamphelg; vi skal vinne valget!

Grønn løsning på finanskrise! (Leserinnlegg GD,OA,byavisa og Avisa Valdres)

Grønn løsning på finanskrisen!

Finanskrisen fortsetter å bre seg rundt om i verdens forskjellige økonomier og markeder. Mange land er i resesjon, arbeidsledigheten stiger jevnt over hele verden, BNP går ned mange steder og mange banker sliter med å unngå kollaps. Her i Norge sliter vi med mange av de samme problemene, inkludert økende arbeidsledighet, lavere sysselsetting og nedgang i BNP for første gang på mange år. Regjeringen har levert krisepakker og et ekspansivt budsjett og gjør veldig mye riktig. Men i større grad trenger vi en grønn løsning på krisen. Både her i Norge og andre steder i verden.

For å løse problemet er svaret for mange ekspansiv finanspolitikk. Et forsøk på å få hjulene i økonomien i gang igjen. Dette gjelder den norske regjeringen og mange andre som USAs president Barack Obama. Men når penger skal investeres i tiltak som sikrer arbeidsplasser og sysselsetting trenger vi grønne tiltak. Et veldig godt eksempel er bilindustrien. Da den amerikanske kongressen skulle vedta en krisepakke til bilindustrien sa de klart i fra til de tre store bilfabrikkene i Detroit at disse skulle forplikte seg til å begynne en storsatsning på el-biler og hybridbiler. Dette var en forusetning for krisepakken. Dette er et godt tiltak som bør satses på i andre bilproduserende land. Med klimakrisen hengende over oss på samme tid trenger vi nye biler med mindre utslipp. Jeg tror svaret ligger i el-biler og hybridbiler og her kan vi løse finanskrisen ved å bidra til å løse klimakrisen samtidig.

Det samme gjelder også på industri. I en situasjon hvor staten spytter inn penger i ulike industrier må det settes tunge, klare klimakrav. Statlige subsidier må gå til klimavennlige formål i industrien. Men det er heller ikke slik at hensynet til arbeidsplasser skal frafalle. En blanding bør være fokuset. Satsning på klimavennlig teknologi resulterer i arbeidsplasser og bør være framtida for norsk industri.

Nå har vi en stor mulighet til å investere i fornybar energi, skape grønne jobber, redusere klimafiendtlig forbruk og satse på kollektivtrafikken i Norge. Transportsektoren må igjennom en endring. Nå har vi muligheter til å satse på større bevilgninger til bygging av høyhastighetsbane mellom de store byene, oppgradere togtilbud og satse på vedlikehold av jernebanen.

Det er uhyre viktig å løse finanskrisen. Men det er ikke sånn at klimakrisen forsvinner med det første. Den vil være her mye lengre enn finanskrisen. Jeg tror derfor man i større grad må satse på en grønn løsning på finanskrisen. På denne måten er det mulig å ta hensyn til begge. Det kan bidra til å få verdens økonomier på fote igjen, men det kan også være en start på et nytt klimavennlig samfunn. Løser vi ikke denne krisen på en god og forsvarlig måte, vil kommende kriser bli enda verre. Vi må utnytte de muligheter denne krisen gir oss.

Nei til felles valgdag!

Et flertall i programkomiteen i Arbeiderpartiet går inn for felles valgdag for kommunevalg, fylkestingsvalg, sametingsvalg og stortingsvalg. Dette skal behandles på landsmøtet i DnA i april.

Jeg mener dette er et dårlig forslag, som svekker demokratiet snarere enn å styrke det. At velgerne skal stemme én gang hvert fjerde år er altfor sjeldent. Det er viktigere å involvere velgerne mer aktivt i demokratiske prosesser, og dette oftere. Det å finne fram valgurnene kun hvert fjerde år er etter min mening et stort steg i feil retning.

Hvis vi får felles valgdag tror jeg også lokale saker vil få mindre fokus i media og opinionen. Det er fare for at lokalvalgene blir stilt i skyggen av stortingsvalget og dette er ikke heldig. For det er viktig at lokale saker får fokus i lokale valg. Får lokale saker større fokus vil lokaldemokratiet fungere bedre og det trenger vi.

Vi i AUF i Oppland er klare for å kjempe mot forslaget. Til helgen er det årsmøte i Oppland Arbeiderparti og vi skal være klare på vårt syn. Forhåpentligvis vil delegasjonen fra OAP til landsmøtet høre på våre argumenter!

Det blir en spennende debatt...!

Behold juryordning! Leserinnlegg i GD og OA

Programkomiteen i Arbeiderpartiet går i forslag til nytt partiprogram inn for å avskaffe den historiske juryordningen og erstatte den med en ny meddomsrett. Denne skal inneholde tre fagdommere og seks lekdommere. Altså en blanding av jurister og likemenn. En jury bestående av ti lekdommere tar i dag stilling til om den tiltalte er skyldig eller ikke i lagmannsretten. Her må sju av ti lekdommere gå inn for at en person er skyldig for at denne skal bli dømt.


Det er et grunnleggende, historisk prinsipp at man skal dømmes av likemenn. Det er ikke staten, embetsmenn og jusseliten som skal dømme den tiltalte til straff. Nei, det er likemenn, folket som skal bestemme dette. En avskaffelse av juryordningen som her blir foreslått er derfor en svekkelse av rettssikkerheten og motstrider dette sentrale prinsippet. Et folkelig innslag i de alvorlige sakene i lagmannsretten som i dag bruker en jury er svært viktig for demokratiet. Jeg frykter derfor at en avskaffelse av juryordningen vil svekke vanlige folks innflytelse i rettssalene.
Et vanlig argument mot juryordningen er at det faller for få domfellelser i f.eks. voldtektssaker. Blant annet har riksadvokat Tor-Aksel Busch uttrykt at man i større grad vil oppnå flere domfellelser med en meddomsrett. Riksadvokaten ønsker altså å gi sin egen advokatstand mer makt i alvorlige saker, og mener at på den måten blir flere dømt. Jeg deler naturligvis riksadvokatens syn på at personer som har begått voldtektsforbrytelser må dømmes for det de har gjort. Men det er oppsiktsvekkende at det foreslås å avskaffe juryordningen for å oppnå dette. Jeg tviler på at fagdommere lettere dømmer enn lekdommere. Jussutdannelsen innehar heller ingenting om bevisdømmelse.


En jury bestående av folket er også en sterk kontrast til juristene som vandrer rundt i rettssalenes ganger fra dag til dag. Jeg tror også at i en meddomsrett vil det være enkelt at fagdommerne kan overstyre lekdommerne, og jeg vil tro at den balansegangen kan være vanskelig i praksis. Det at likemenn bestemmer skyldspørsmålet er helt på sin plass.
På bakgrunn av vanlige folks rettssikkerhet mener jeg at man i større grad skal fokusere på å forbedre juryordningen i stedet for å erstatte den. Det er dette debatten bør handle om og på bakgrunn av demokrati, folkestyre og rettssikkerhet bør vi nå beholde juryordningen.