FRP for folk flest?

Rimi-Hagen har ved å annonsere at han skal flytte seg selv og sin formue til Sveits for å unngå formueskatt, satt griskhet på dagsorden. Denne grisheten reflekterer pussig nok veldig godt skattepolitikken til Fremskrittspartiet, partiet Hagen selv støtter entusiastisk.

FRP vil i kommende stortingsperiode gjennomføre skattekutt verdt 50 milliarder norske kroner. Dette er rett og slett brutalt og usosialt. Både ved at det vil dramatisk kutte i velferdstilbudet til det norske folk, men også fordi skattelettelsene kun vil komme de rikeste til gode. Altså, dobbelt usosialt.

FRP ønsker å fjerne formueskatten og arveavgiften. Dette er avgifter som i all hovedsak gjelder for de med mest fra før. Avskaffelse av formueskatten og arveavgiften vil redusere statens inntekter med 13,6 milliarder kroner. Altså, en gigantisk overføring til de som har mest fra før.

Det eneste utslaget vanlige folk vil få av disse skattelettelsene er et dårligere velferdstilbud. Faktisk så tilsvarer disse 13,6 milliardene som rikfolkene skal få bade i under Siv Jensen, 50 000 flere behandlinger på sykehusene og over 38 000 barnehageplasser under den rødgrønne regjeringen. Jens bruker penga på deg og meg, mens Siv vil gi penga til de aller rikeste.

Dette er dobbelt usosialt.

FRP vil altså gjennomføre skattekutt som i hovedsak ikke vil komme deg eller meg til gode. Det vil derimot svekke velferdstilbudet til oss alle.

Er dette et parti for folk flest? Jeg synes det er relativt naturlig å konkludere med at Fremskrittspartiet ikke er for folk flest, men derimot elitismens fremste fanebærer.

På lag med lærlingene

(Innlegg i GD)

I dagens finanskrisetider med økt arbeidsledighet er det spesielt mange lærlinger som ikke får lærlingplass. De blir sittende uten noe å gjøre, og uten muligheten til å fullføre sin opplæring.

Dette er svært problematisk. Norges mål må være å ha et fortsatt høyt kompetansenivå i arbeidsmarkedet innenfor alle sektorer. Da trenger vi ikke bare studiespesialiseringselever og studenter i høyere utdanning. Vi trenger også elever fra yrkesfaglinjer.

For at lærlinger skal få et bedre tilbud trenger vi en satsning på disse. Regjeringen har økt antall lærlingplasser, noe som er bra og nødvendig. Støtteordninger til bedrifter må økes slik at bedriftene lettere kan ta de inn og økes må også lærlingtilskuddet til fylkeskommunene, noe som faktisk har økt til 185 millioner under den rødgrønne regjeringen. Videre stilles det f.eks i Trondheim krav til at private bedrifter i offentlige anbudsrunder skal ha et visst antall lærlinger med seg for å kunne få oppdraget. Dette er eksempler på gode tiltak, og disse trenger vi flere av.

Arbeiderpariet går nå inn for å lovfeste lærlingers rett til å fullføre utdanningen sin i bedrifter. Til å få lærlingplass. Dette er et viktig steg. Høyre og FrPs svar er at dette ikke vil hjelpe i det hele tatt. Det er svært defensivt. Naturligvis vil ikke en lovfesting automatisk gjøre at det popper opp lærlingplasser på Lillehammer, Vinstra, Otta, Lom osv. Men det vil imidlertid legge til rette for at arbeidet for lærlinger styrkes vesentlig. Da Arbeiderpartiet gikk i spissen for å lovfeste retten til videregående utdanning på 90-tallet sa de samme motstanderene at vi ikke kom til å nå målet med at alle gikk på videregående uansett. I dag ser vi at de aller, aller fleste går videregående. Lovfesting av videregående opplæring hjalp.

Det samme tror jeg vi vil se når det gjelder lærlinger. Det vil være et tydelig signal, det vil være en hjelpende hånd. Landets lærlinger har det bedre med Arbeiderpartiet!