lørdag 6. juni 2009

Gordon Brown - en fighter


I Storbritannia sliter statsminister Gordon Brown og hans Labour-regjering stort om dagen. Landet er i krisetider både med økonomisk tilbakegang og vaklende tillit til landets politikere etter de såkalte "MP's expenses". Dette er at parlamentsmedlemmer fra alle partier har misbrukt skattebetalernes penger til å dekke ulike utgifter. Hele det politiske systemet i Westminster er i krise.

Denne uken har så hele fem ministere forlatt Browns regjering. Lokalvalgene og EU-valgene har gitt katastrofale resultater for Labour. Dette gjør at mediene har skrevet om at regjeringen ser ut til å kollapse rett foran øynene våre.

I går, fredag, gjennomførte Brown en omrokkering av sin regjering. For å bekrefte sin egen styrke og autoritet, og for å gi Labour ny giv. En slik endring ble satt i gang for å overleve det intense presset han nå er under fra både eget parti, opposisjonen og folket.

Han fikk nok litt mer autoritet etter omrokkeringen i går, men presset er fortsatt utrolig sterkt. Mandag møtes parlamentsgruppen til Labour og det er spekulasjoner om at en gruppe representanter da vil utfordre sjefen, og gjennomføre et internt kupp. Spørsmålet er om de har styrken til å gjennomføre det.

Jeg tror ikke det, av to grunner. For det første har ikke disse representantene noen støttespillere i regjeringen. Det er ingen der som vil lede en kamp mot Brown, da blir det usedvanlig tøft. En samlet regjering vil få det som den vil. Den andre grunnen er at de mulige nye partilederne har gitt sin støtte til statsministeren. Alan Johnson, en fagforeningsmann, blir ofte sett på den sterkeste kandidaten til å ta over etter Brown. I omrokkeringen i går ble han utnevnt til ny innenriksminister. Ved å akseptere denne posisjonen, gir han sin tillit til sjefen. En annen kronprins er utenriksminister David Miliband, som også har gitt sin fulle tillit og gjort det klart at det eneste riktige er at Gordon Brown leder partiet inn mot neste parlamentsvalg.

Opposisjonen vil ha nyvalg, men Labour ønsker det ikke. Naturlig nok, ettersom de vil tape så det synger, hadde valget blitt avholdt nå. Det er også naturlig at det må bli skrevet ut nyvalg hvis Labour velger ny leder, da vil de uansett tape.

Jeg tror Gordon Brown akkurat nå er den rette for Storbritannia. Han leder et slitent parti, etter 12 år i Regjering. Men, han jobber knallhardt for en løsning på politikerkrisen og finanskrisen. Det ser også ut til at økonomien begynner å bli litt bedre. Han er utrolig sterk på politikk og innhold, mens den konservative opposisjonslederen David Cameron, er den mest innholdsløse politikeren jeg har hørt på en god stund.

Som person er Gordon Brown også et skikkelig stadbeist. Han gir seg aldri. Det er bra når det er krisetider. Med sin kompetanse, erfaring og personlighet tror jeg faktisk han på ett år vil løse mye av Storbritannias problemer. Men det er nok ganske klart at han vil tape neste valg. Etter 12 år i regjering vil Labour gjøre det uansett. Men det er bedre å tape mindre om ett år, enn å tape mye akkurat nå. Bedre for Gordon Brown, bedre for Labour og bedre for Storbritannia. For i krisetider trenger du litt stahet. Du trenger en skikkelig fighter, og akkurat det er Gordon Brown.

1 kommentar:

Tore Eikeland sa...

Veldig god analyse, Pål. Eg trur Labour gjer rett i å halda fortet og prøva å bygga opp truverd i befolkninga. Med litt hell kan det, som du er inne på, sørgja for eit mindre tap enn kva det ville vorte om Brown skreiv ut nyval no. Med mykje hell kan Brown framleis vera statsminister etter neste val, dersom han saman med Liberaldemokratane klarar å bygga opp eit fleirtal Cameron ikkje matchar, bygd på ei forståing i befolkninga om at styringsslitasjen er mindre enn kva dei konservative likar å tru.

Om Brown klarar å etablera denne forståinga blant folk flest og framstå som ein frisk, revitalisert mann, klar til å kjempa for Storbritannias interesser, er kanskje ikkje valet så tapt som ein skulle tru.

Eg må innrømma at eg ikkje er særleg optimistisk med tanke på valresultatet, men likevel trur eg nok det er for tidleg å konkludera. Britisk politikk er noko for seg sjølv!